Karakterer i fritt fall

Studentene presterer studentene bedre enn før, mener forskningsdekan Alf Petter Høgberg. Likevel er karaktersnitt er lavere enn noen gang.

Tekst: Alf Petter Høgberg, forskningsdekan jur.fak. UiO
For en tid siden ble vitnemålene for våren 2014 gjennomgått og funnene var ganske overraskende: Ingen hadde et rent A-vitnemål (som etter gammel skala skulle tilsvare et snitt mellom 2.60 og 2.65, altså en ganske alminnelig karakter etter tidligere målestokk). Videre var det slik at kun 8 av 219 studenter – altså 4 % av studentene – hadde overvekt av A på vitnemålet. Kun 18 % av studentene hadde B eller bedre i snitt, noe som altså tilsvarer laud etter gammel ordning. Hele 40 % av studentene hadde C-snitt (altså karaktersnitt i spennet fra ren C til B) og hele 40 % av studentene hadde D-snitt (altså snitt i spennet fra ren D til C).

Til sammenlikning kan det nevnes at i 1965 hadde 5 % av de 92 uteksaminerte studenten karakteren 2.35 eller bedre, og 15 % av studentene hadde 2.45 eller bedre. Ut fra en frekvensmessig beregning er det altså vanskeligere å oppnå en karakter tilsvarende 2.68 i 2014 enn det var å oppnå karakteren 2.35 i 1965. Dette innebærer at de færreste av landets jurister i Høyesterett, regjeringsadvokaten, lovavdelingen ville maktet å oppnå overvekt av A på vitnemålet under dagens karakterregime.

Også andelen av den såkalte laudkarakteren er i fritt fall: Mens andelen laud (2.75 eller bedre etter den daværende karakterskalaen) var 62 % i 1965, var den sunket til 43 % i 1995, og ligger våren 2014 på nevnte 18 % (gitt at et snitt på B tilsvarer 2.75). Denne tilstrammingen kan ikke forklares ved en økning i det totale studentantallet el.l. Mens jusstudiet i Oslo var et åpent studium i 1965, er det i dag blant landets mest populære studier, med tilhørende strenge karakterkrav for opptak. Videre er satsingen på undervisning en helt annen i dag enn i 1965.

Den kraftige tilstrammingen i karakternivå dreier seg selvsagt ikke om en bevisst karakterpolitikk fra fakultetets eller sensorkorpsets side. En faktisk årsak er at man har færre karakterer under dagens ordning, slik at alle prestasjoner nedskrives til laveste nivå for den karakter man tildeles før snitt utregnes. Uansett hva de bakenforliggende årsaker er, er det et faktum at karakterene tilsynelatende er svakere enn noen gang, til tross for at det er grunn til å tro at studentene er bedre enn noen gang, samt at deres prestasjoner er sterkere enn noen gang. Utfordringen i dagens situasjon er ikke primært å få studentene til å prestere enda bedre ved eksamensbordet, men å realitetsorientere arbeidsgivere så vel som studenter om hva de enkelte karakterverdier på vitnemålet betyr i 2015, for det er noe ganske annet enn i 1965 eller 1995.

Av forskningsdekan Alf Petter Høgberg

(tidligere stått på trykk i “Dekani ord”, Stud.Jur nr. 3 2015)